Vi skiller mellom følgende mikroorganismer; virus, bakterier, sopp, alger og protozoer.
Det mest sentrale organiske forurensningspotensialet i et ventilasjonsanlegg er muggsopp. Sporer er mikroskopiske formeringsenheter hos soppen, og forekommer alltid naturlig i luftmassene som omgir oss. Slik vil sporer følge luftmassene inn i ventilasjonsanlegget, og om forholdene ligger til rette vil muggsopp kunne etablere seg i ventilasjonsanlegget og komme videre inn i bygningen og forurense inneklimaet.
Filtrene i ventilasjonsanlegget vil etter hvert fylles med partikler som bl. a. veistøv, bygningsstøv, mikrober og annet organisk materiale som eksempelvis innsekter og løv. Med kombinasjon av høy luftfuktighet, riktig temperatur (23⁰C – 33⁰C) og organiske partikler vil ventilasjonsfiltrene kunne skape ideelle vekstforhold for muggsopp.
Det hevdes at muggsopp kan forårsake og/eller forverre sykdommer som astma, bronkitt og andre luftveisrelaterte sykdommer som kronisk betennelse i neseslimhinnen. Symptomer på dette kan være hodepine, tretthet, nedsatt allmenntilstand og konsentrasjonsvansker.
Mange av disse muggsopp artene kan danne mykotoksiner, en muggsoppgift som potensielt vil kunne spres ut til inneklimaet gjennom ventilasjonsanlegget. Disse mykotoksinene er lukt og smakfrie, og er således vanskelig å oppdage. De har også stor motstandsdyktighet mot ytre påvirkninger.
Det hevdes at muggsopp kan forårsake og/eller forverre sykdommer som astma, bronkitt og andre luftveisrelaterte sykdommer som kronisk betennelse i neseslimhinnen. Symptomer på dette kan være hodepine, tretthet, nedsatt allmenntilstand og konsentrasjonsvansker.
«Mikroorganismer forplanter seg raskt, og har derfor evnen til å tilpasse seg miljøet raskt. Selv om kriteriene for vekst ikke er tilstede, har mange mikroorganismer evnen til å innta en dvaletilstand» Slik er det veldig viktig å fjerne organisk materiale og fuktighet som måtte komme inn i ventilasjonsanlegget. (Sintef TR A5107).
Viktig forebygging mot mikrobiell vekst i ventilasjonsanlegget vil være å sørge for at anlegget er rent og tørt. Ventilasjonsanlegget starter med et luftinntak. Dette innebærer en godt gjennomtenkt plassering av luftinntaket, hvor en må unngå å plassere luftinntak der snø og regn lett trenger inn i inntaket. Sørge for gode inntaksrister som drenerer bort fuktighet og som forhindrer snø og is problematikk. Det vil også kunne være en stor fordel med en grovfiltrering av inntaksluften rett etter luftinntaket, for å hindre at større organisk materiale som løv og innsekter å trenge inn til hovedfiltrene i anlegget.
Sørg for å benytte ventilasjonsfilter av god kvalitet både for inntak og avkast. Slik vil komponentene i ventilasjonsanlegget beskyttes fra partikler utenfra og for partikler som eventuelt blir skapt i anlegget eller fra inneklimaet.
Bytt filter ofte og sørg for gode service rutiner for ventilasjonsanlegget, og som nevnt starter ventilasjonsanlegget med luftinntaket. Dersom luftinntaket plasseres godt i forhold til vær og vind og det etableres en funksjonell god inntaksrist, som forhindrer større tilførsel av organisk materiale og drenerer bort fuktighet, vil forutsetningene for å holde resten av ventilasjonsanlegget rent og tørt være gode. Om ikke luftinntaket er tatt hånd om på en god måte vil det være betydelig krevende å etablere en god aggregat «hygiene» for å forebygge grobunn for mikrobiell vekst.
Vi har allerede begynt å erfare klimaendringer hvor vi tydelig opplever hyppigere innslag av ekstremværsituasjoner. Vi vet at dette vil tilta i årene som kommer, økte temperaturer med betydelig høyere luftfuktighet vil være en økende effekt av klimaendringene fremover.